Samstag, 6. Dezember 2014

NYE BYGGEREGLER

Bygger nye byggeregler



Stortinget har vedtatt at det skal bli enklere å sette oppmindre byggverk på egen tomt. Kommunaldepartementet har sendt ut et høringsforslag der de detaljerte bestemmelsene nå skal fastsettes. Høringsfristen er 27. oktober.

- Det som gjenstår er etterarbeid i lys av høringsrunden. Deretter fastlegges nye regler, sier Siri Løvstad i Direktoratet for byggkvalitet, som er den sentrale myndigheten for det bygningstekniske regelverket.
- Det er ikke avgjort når de nye reglene begynner å gjelde, men i løpet av 2015 er sannsynlig.

Færre søknader


I dag er det slik at du må søke kommunen om tillatelse dersom du ønsker å bygge en garasje eller et uthus som er større enn 15 kvadratmeter eller nærmere nabogrensen enn 4 meter. Dette gjelder frittstående bygninger som ikke skal brukes til beboelse. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet, skal grensen heves til 50 kvadratmeter, og det foreslås at disse byggene kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense uten søknad eller samtykke fra naboen.
For å redusere potensielle ulemper for naboen, foreslås høydebegrensninger, slik at mønehøyden ikke kan være mer enn 4 meter og gesimshøyden ikke mer enn 3 meter.
Blant de andre forslagene til forenklinger er at tilbygg på inntil 15 kvadratmeter som ikke skal brukes til beboelse, kan oppføres uten søknad. Det gjelder for eksempel balkong, veranda, åpent, overbygget inngangsparti, ved- og sykkelbod. Reparasjoner og utbedringer skal også unntas fra søknadsplikten.
- Den største endringen, slik jeg ser det, er at folk flest må sette seg inn i reglene før de begynner å bygge. De slipper å kontakte kommunen så ofte hvis de gjør alt riktig. Men hvis de har tolket reglene feil og bygget noe som ikke er tillatt, kan det bli sanksjoner fra kommunen, forklarer Hyttelivs byggetekniske ekspert Per Christian Tellefsen.

Neppe kapasitet

Hytteeiere må altså forholde seg til bestemmelsene i plan og bygningsloven og sette seg inn i kommuneplan og reguleringsplan.
- Har kommunene kapasitet til å sjekke om bygget er satt opp riktig?
- Det blir neppe prioritert. Hvis naboene holder seg i ro, tviler jeg på om kommunene vil etablere særskilte kontrollrutiner for dette. Men kartverket blir som regel oppdatert etter flyfoto, f.eks. hvert annet år, og hvis det oppdages at bygget er i strid med ett eller annet, vil kommunen kunne reagere. De vil da først sende krav om redegjørelse. Deretter vil de oppfordre til å sende inn søknad, eventuelt med dispensasjon, eller de vil pålegge at bygget rives. 82 hytteliv.

Lavere gebyrer

Hyttelivs juridiske ekspert Harald Ramm synes det ligger mye symbolpolitikk i endringsforslagene. Ligger hytta di for eksempel i et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde), kan du fremdeles ikke gjøre noe som helst.
- Forslagene om å kunne bygge uten melding og slippe nabovarsling, kan tyde på at regjeringen vil følge opp målsettingen om å forenkle og avbyråkratisere. Jeg tror likevel ikke tiltakene vil føre til dette. De vil trolig bare flytte problemene fra saksbehandler til hytteeier. Det er ganske mange teknisk kompliserte byggemessige bestemmelser som hytteeieren nå må sette seg inn i. Det kan gi grobunn for misforståelser, sier Ramm. Han tror ikke at de nye bestemmelsene fører til mindre «advokatmat».
Ifølge ekspertene som Hytteliv har vært i kontakt med, er det positivt at hytteeiere slipper gebyrer for kart og saksbehandling i slike tilfeller. Dette kan i dag komme opp i 10 000 kroner og vel så det. I tillegg kommer eventuelle kjøp av tjenester fra for eksempel byggmester eller arkitekt som fyller ut søknadsskjemaene.